Synlige deler

Hva kjennetegner delen

På en synlig del er estetikken en toleranse. Forskjellen fra de tre andre kategoriene er at feilen ikke måles — den ses. Det gjør kravet vanskeligere å skrive ned og lettere å bli uenig om, og derfor skal det avklares før verktøyet bestilles, ikke etter første prøvekjøring.

Tre ting må stå i tegningsgrunnlaget:

1. Hvilke flater som er synlige. Marker dem. Vi legger delelinjen og utstøterpunktene utenfor dem.
2. Hvilken overflatestandard som gjelder. Skal flaten være blank, matt, sandblåst, børstet eller lakkert — og etter hvilken referanse.
3. Hvilken kulør, i hvilket system. RAL eller NCS, med tillatt avvik.

Hvorfor støping er riktig her

• Formfrihet. En synlig del har ofte myke overganger og doble krumninger. Det er dyrt i plate og billig i støping.
• Overflaten kommer fra verktøyet. Er verktøyet polert, er delen blank. Er det teksturert, har delen tekstur. Ingen etterarbeid.
• Sink gir den beste overflaten som støpt. Lavere støpetemperatur gir mindre termisk påkjenning på verktøyet og finere gjengivelse av detaljer.
• Metall føles som kvalitet. Vekt og kjølighet i hånden leses som soliditet av sluttbrukeren. Det er en reell grunn til at møbelbeslag støpes i sink.

Når støping ikke er riktig her

• Delen er en rett, anodisert profil. Ekstruder den.
• Overflatekravet er høyere enn støping kan gi uten omfattende polering. Da spiser poleringen hele kostnadsfordelen.
• Delen skal være gjennomfarget plast i mange kulører. Sprøyt den.

Den lengste prosesskjeden vi har

En synlig, lakkert del går gjennom flest ledd: støping, rensk, maskinering, sandblåsing, transport til lakkeringsunderleverandør, lakkering, transport tilbake, kontroll, pakking. Anodisering og pulverlakkering gjør vi ikke selv — det settes ut. Det betyr én ekstra transport og noen dager ekstra ledetid, og det sier vi rett ut.

Til gjengjeld holder vi i alle leddene. Du har én leverandør og ett ansvarspunkt, også når kuløren avviker.