To standarder styrer dette. NS-EN ISO 8062-3 setter toleranseklasser for støpte mål (DCTG), og ISO 2768 setter generelle toleranser for maskinerte mål. En innkjøper som skal kvalifisere en leverandør, spør etter begge.
Vi har ikke publisert våre klasser ennå. Det vi kan si konkret, er at en av brakettene våre støpes med kritiske toleranser for lagerpasning og trykktetthet, uten maskinering etterpå. Det viser at mer kan holdes som støpt enn mange regner med, men det er et eksempel, ikke en generell garanti.
Den praktiske regelen: sett tette toleranser bare der funksjonen faktisk krever det. En håndfull kritiske mål på en brakett er vanlig. Mange flere enn det er som regel arvet fra en tegning som opprinnelig var laget for maskinering fra helmateriale.
Slik formulerer du kravet i en forespørsel: oppgi klasse og standard, ikke adjektiv. «CT 8 etter NS-EN ISO 8062-3 på støpte mål, ISO 2768-m på maskinerte» er et krav som lar seg vurdere og prise. «Gode toleranser» er det ikke. Marker samtidig hvilke mål som er funksjonelle — lagerpasninger, hullavstander, anleggsflater — og hvilke som bare er nominelle. Den markeringen avgjør hvor mange operasjoner delen får, og dermed prisen per del.
Husk også at toleransen på et støpt mål vokser med målet. En toleranseklasse er ikke ett tall, men en tabell der spennet øker med nominelldimensjonen — det er derfor et krav som er romslig over 20 mm kan være urealistisk over 200 mm på samme del. Og krysser målet deleplanet, kommer formens lukketoleranse i tillegg; slike mål bør enten legges i én formhalvdel eller maskineres.
Kontrollsiden, altså måleutstyr, måleprotokoller og førstegangsgodkjenning, er det området der vi har minst dokumentert offentlig. Har du krav til kontroll og dokumentasjon, si det i forespørselen, så svarer vi konkret.