Ordliste

Støpeteknisk terminologi, forklart på norsk. Hver term har en fast lenke du kan sitere.

3

3D-printing i metall #: Additiv produksjon der delen bygges lagvis fra metallpulver, uten verktøy.; Se også Presstøping MIM — metallpulversprøytestøping Støpeverktøy

A

AlSi — aluminium-silisium #: Familien av aluminiumslegeringer med silisium som hovedtilsetning — de vanligste støpelegeringene som finnes.; Se også Presstøping Aluminium Legering Varmebehandling
Aluminium #: Lettmetall med tetthet 2,7 g/cm³ — omtrent en tredel av stål — som smelter ved 660 °C og kan anodiseres og varmebehandles.; Se også Sekundæraluminium AlSi — aluminium-silisium Zamak — sinklegeringer Varmebehandling Anodisering
Anodisering #: Elektrokjemisk prosess som bygger opp et hardt oksidsjikt på aluminiumsoverflaten, som kan innfarges.; Se også Aluminium AlSi — aluminium-silisium Sandblåsing Pulverlakkering

B

Blærer #: Oppbulninger i overflaten fra innestengt gass som utvider seg når delen varmes opp.; Se også Presstøping Porøsitet Varmebehandling T6 — tilstand

C

CBAM — karbontoll #: EUs mekanisme som pålegger importører å kjøpe sertifikater for utslippene i importerte varer — innføres i Norge fra 1. januar 2027.; Se også Sekundæraluminium EØS-opprinnelse LME — metallbørsen

D

Delelinje #: Linjen der de to formhalvdelene møtes, og som alltid avtegner seg på den ferdige delen.; Se også Skyvekjerne Slippvinkel Utstøtermerker Grader
DFM — konstruksjon for produserbarhet #: Gjennomgang av en konstruksjon med sikte på å gjøre den enklere, raskere og billigere å produsere uten å svekke funksjonen.; Se også Slippvinkel Delelinje Godstykkelse Radius Underskjæring

E

EØS-opprinnelse #: At varen er produsert innenfor EØS-området — med konsekvenser for toll, karbontoll og krav til leverandørkjeden.; Se også Sporbarhet Ledetid CBAM — karbontoll

F

FAI — førstegangsgodkjenning #: Full oppmåling og dokumentasjon av de første delene fra et nytt verktøy, mot alle mål på tegningen.; Se også Toleranseklasse Målemaskin (CMM) Materialsertifikat EN 10204 Sporbarhet
Formslitasje #: Gradvis nedbrytning av stålverktøyet fra termisk sjokk og erosjon, som over tid endrer målene på delen.; Se også Støpeverktøy Verktøylevetid Grader Toleranseklasse

G

Gjengeinnsats #: Stålelement som settes inn i delen for å gi en gjenge som tåler mange demonteringer og høyere moment.; Se også Skruetårn Gjengeskjæring Innstøpte gjenger
Gjengeskjæring #: Skjæring eller forming av gjenger i et støpt hull etter støping, med CNC eller gjengetapp.; Se også Skruetårn Maskineringsmonn Innstøpte gjenger Gjengeinnsats
Godstykkelse #: Tykkelsen på metallet i delens vegger — den enkeltparameteren som påvirker kvalitet og pris mest.; Se også Syklustid Ribbe Skruetårn DFM — konstruksjon for produserbarhet Sugehull
Grader #: Tynn metallhinne som presses ut i delelinjen når verktøyet ikke lukker helt tett.; Se også Låsekraft Formslitasje Delelinje Rensk

I

Ingot (barre) #: Støpt blokk av metall med kjent legeringssammensetning, som er formen råvaren leveres i til et støperi.; Se også Sekundæraluminium Legering Sporbarhet
Innløp #: Kanalsystemet som fører smelten fra maskinen inn i formhulrommet, og punktet der den treffer delen.; Se også Skuddvekt Overløp Porøsitet Kaldflyt
Innstøpte gjenger #: Gjenger som formes direkte i støpeverktøyet, uten etterfølgende maskinering.; Se også Skyvekjerne Delelinje Gjengeskjæring Gjengeinnsats
ISO 2768 #: Standarden for generelle toleranser på maskinerte mål som ikke har egen toleranseangivelse på tegningen.; Se også Maskineringsmonn Toleranseklasse NS-EN ISO 8062

K

Kaldflyt #: Svak sone der to smeltestrømmer møtes uten å smelte helt sammen, fordi fronten var for kald.; Se også Innløp Overløp Godstykkelse Porøsitet
Kantpressing #: Bøying av plate langs rette linjer i en kantpresse, for å gi en flat utskåret del tredimensjonal form.; Se også Presstøping Laserskjæring Stansing
Kokillestøping #: Støpemetode der smeltet metall renner inn i en permanent metallform ved tyngdekraft, uten trykk.; Se også Presstøping Sandstøping Godstykkelse Varmebehandling T6 — tilstand
Krymping #: Metallets sammentrekning fra støpetemperatur til romtemperatur, som verktøyet må være bygget for å kompensere.; Se også Støpeverktøy Mater (matehode) Sugehull Toleranseklasse

L

Laserskjæring #: Utskjæring av flate deler fra plate med laser — første steg i den vanligste konkurrenten til en støpt brakett.; Se også Presstøping Kantpressing Stansing
Ledetid #: Tiden fra bestilling til levering — som i støping må deles i to helt ulike tall.; Se også Støpeverktøy Syklustid Leieproduksjon
Legering #: Metall med tilsatte legeringselementer i et definert spenn, som gir delen dens mekaniske og støpetekniske egenskaper.; Se også Aluminium AlSi — aluminium-silisium Zamak — sinklegeringer Varmebehandling Materialsertifikat EN 10204
Leieproduksjon #: Produksjonsmodell der leverandøren produserer kundens produkter etter kundens tegning, uten å eie produktet selv.; Se også Støpeverktøy Verktøyeierskap Ledetid
LME — metallbørsen #: Den internasjonale børsen som setter referanseprisen på aluminium og sink, og dermed en vesentlig del av prisen på en støpt del.; Se også Sekundæraluminium Ingot (barre) Legering
Låsekraft #: Kraften støpemaskinen holder verktøyet lukket med, målt i tonn — den setter den harde grensen for hvor stor delen kan være.; Se også Presstøping Støpeverktøy Skuddvekt Grader

M

Maskineringsmonn #: Ekstra materiale som støpes på flater og i hull som senere skal maskineres.; Se også Godstykkelse Krymping Toleranseklasse NS-EN ISO 8062
Mater (matehode) #: Ekstra metallreservoar som holder seg flytende lenger enn delen og etterfyller godset mens det krymper under størkning.; Se også Kokillestøping Godstykkelse Krymping Sugehull
Materialsertifikat EN 10204 #: Standardisert dokument som bekrefter at det leverte materialet oppfyller den bestilte spesifikasjonen.; Se også Ingot (barre) Legering FAI — førstegangsgodkjenning Sporbarhet
MIM — metallpulversprøytestøping #: Metallpulver blandet med bindemiddel sprøytestøpes, avbindes og sintres til en tett metalldel.; Se også Presstøping Sprøytestøping 3D-printing i metall
Målemaskin (CMM) #: Maskin som måler geometri i tre akser og dokumenterer avvik fra tegningen numerisk.; Se også Toleranseklasse FAI — førstegangsgodkjenning Sporbarhet

N

NS-EN ISO 8062 #: Standarden som definerer dimensjonstoleranser og maskineringsmonn for støpte deler.; Se også Maskineringsmonn Toleranseklasse ISO 2768

O

Overløp #: Ekstra hulrom utenfor delen som tar imot den første, kaldeste smelten og luften som presses foran fyllefronten.; Se også Skuddvekt Innløp Porøsitet Kaldflyt

P

Porøsitet #: Hulrom i godset fra gass som er stengt inne under fylling — svekker delen og kan gi lekkasjeveier.; Se også Presstøping Overløp Sugehull Varmebehandling Trykktetthet
Presstøping #: Støpemetode der smeltet metall presses inn i et stålverktøy under høyt trykk og størkner på sekunder.; Se også Kokillestøping Låsekraft Syklustid Godstykkelse Porøsitet
Pulverlakkering #: Elektrostatisk påføring av tørt pulver som smeltes til en sammenhengende film i ovn.; Se også Delelinje Blærer Sandblåsing Anodisering

R

Ra-verdi #: Mål på overflateruhet, angitt som gjennomsnittlig avvik fra middellinjen i mikrometer.; Se også Presstøping Kokillestøping Sandblåsing Toleranseklasse
Radius #: Avrundingen i innvendige hjørner, som både sprer spenning i delen og hindrer sprekker i verktøyet.; Se også Godstykkelse Ribbe DFM — konstruksjon for produserbarhet Varmsprekk
Rensk #: Fjerning av innløp, overløp og grader fra den ferdigstøpte delen.; Se også Innløp Overløp Grader Sandblåsing
Ribbe #: Tynn forsterkning som gir stivhet uten å bygge tykkelse — den viktigste teknikken for å gjøre en støpt del lett og sterk samtidig.; Se også Godstykkelse Radius Skruetårn Sugehull

S

Sandblåsing #: Behandling der et blåsemiddel slynges mot overflaten for å gi en jevn matt finish og fjerne rester fra støpingen.; Se også Rensk Anodisering Pulverlakkering Ra-verdi
Sandstøping #: Støping i en engangsform av bundet sand, som brytes opp etter hvert skudd.; Se også Kokillestøping Toleranseklasse Ra-verdi
Sekundæraluminium #: Aluminium framstilt ved omsmelting av skrap, legert opp til standardiserte støpelegeringer.; Se også Aluminium Ingot (barre) Legering CBAM — karbontoll
Skruetårn #: Lokal forhøyning i godset som tar imot en skrue eller en gjenge.; Se også Godstykkelse Ribbe Sugehull Gjengeskjæring
Skuddvekt #: Total metallvekt som skytes inn per skudd, inkludert deler, innløp og overløp.; Se også Låsekraft Innløp Overløp Syklustid
Skyvekjerne #: Bevegelig del av verktøyet som trekkes ut sidelengs, slik at delen kan ha geometri som ikke ligger i uttrekksretningen.; Se også Støpeverktøy Syklustid Delelinje Underskjæring
Slippvinkel #: Den svake skråningen på alle flater parallelt med uttrekksretningen, slik at delen slipper ut av formen.; Se også Utstøterpinne Delelinje Underskjæring DFM — konstruksjon for produserbarhet
Sporbarhet #: Evnen til å følge en ferdig del tilbake til smelte, batch, verktøy og produksjonsdato.; Se også Ingot (barre) Toleranseklasse FAI — førstegangsgodkjenning Materialsertifikat EN 10204
Sprøytestøping #: Sprøyting av smeltet plast inn i et verktøy — den vanligste konkurrenten til støping i metall for volumdeler.; Se også Presstøping MIM — metallpulversprøytestøping Godstykkelse
Stansing #: Utstansing og forming av plate i et dedikert pressverktøy, i svært høyt volum og med svært lav pris per del.; Se også Presstøping Laserskjæring Kantpressing
Støpeverktøy #: Den produktspesifikke stålformen delen støpes i — den enkeltinvesteringen som avgjør om støping lønner seg.; Se også Skyvekjerne Verktøylevetid Formslitasje Delelinje Verktøyeierskap
Sugehull #: Hulrom som oppstår der godset er tykkest, fordi metallet krymper når det størkner og ikke får etterfylling.; Se også Mater (matehode) Godstykkelse Skruetårn Krymping Porøsitet
Syklustid #: Tiden fra ett skudd til det neste — én av de to hoveddriverne i prisen på en støpt del.; Se også Presstøping Kokillestøping Skuddvekt Godstykkelse

T

T5 — tilstand #: Tilstand der delen kunstig eldes rett fra støpetemperatur, uten separat løsningsgløding.; Se også Kokillestøping Varmebehandling T6 — tilstand
T6 — tilstand #: Tilstand med full løsningsgløding, bråkjøling og kunstig eldning — den behandlingen som gir høyest styrke i en støpt aluminiumsdel.; Se også Kokillestøping Blærer Varmebehandling T5 — tilstand
Toleranseklasse #: Standardisert klasse som angir hvor stort maktavvik som tillates, gradert etter målets størrelse.; Se også Maskineringsmonn Krymping NS-EN ISO 8062 ISO 2768
Trykktetthet #: Krav om at delen ikke lekker under et angitt trykk — avgjøres av porefrihet, ikke av overflaten.; Se også Innløp Godstykkelse Porøsitet Sugehull

U

Underskjæring #: Geometri som hindrer delen i å slippe rett ut av formen, og som derfor krever en bevegelig kjerne.; Se også Støpeverktøy Skyvekjerne Slippvinkel
Utstøtermerker #: De runde avtrykkene utstøterpinnene etterlater på delen når den skyves ut av formen.; Se også Utstøterpinne Delelinje Sandblåsing
Utstøterpinne #: Pinne som skyver den størknede delen ut av verktøyet når formen åpner.; Se også Støpeverktøy Slippvinkel Utstøtermerker

V

Varmebehandling #: Kontrollert oppvarming og avkjøling som øker styrken i en herdbar aluminiumslegering gjennom hele godset.; Se også Presstøping Kokillestøping Blærer T5 — tilstand T6 — tilstand
Varmkammer og kaldkammer #: To maskintyper for presstøping: varmkammer har pumpen nede i smelten og brukes til sink, kaldkammer doserer smelten for hvert skudd og brukes til aluminium.; Se også Presstøping Syklustid Aluminium Zamak — sinklegeringer
Varmsprekk #: Sprekk som oppstår mens delen fortsatt størkner, fordi krympingen hindres av verktøyet.; Se også Kokillestøping Godstykkelse Radius Krymping
Verktøyeierskap #: Spørsmålet om hvem som eier støpeverktøyet — hos oss er svaret kunden.; Se også Støpeverktøy Verktøylevetid Leieproduksjon
Verktøylevetid #: Hvor mange skudd et støpeverktøy klarer før det må bygges om eller erstattes.; Se også Støpeverktøy Formslitasje Aluminium Zamak — sinklegeringer Verktøyeierskap

Z

Zamak — sinklegeringer #: Familien av sinklegeringer som brukes til presstøping, med aluminium, magnesium og eventuelt kobber som tilsetninger.; Se også Presstøping Varmkammer og kaldkammer Verktøylevetid Legering Gjengeskjæring

Kunnskap

Ordliste

Begrepene forklart slik vi bruker dem i verkstedet, ikke slik de står i en lærebok.

Slik er den bygget

Fire grupper begreper, i den rekkefølgen de dukker opp

Ordlisten er skrevet for å bli sitert. Hver term har sin egen URL og sin egen definisjon, og definisjonen er kort med vilje: den skal kunne limes rett inn i en kravspesifikasjon eller leses opp i en telefonsamtale uten at noe går tapt på veien.

Begrepene faller i fire grupper, og de dukker opp i denne rekkefølgen i et prosjekt.

I forespørselen møter du prosessordene: presstøping, kokillestøping, sprøytestøping, stansing, kantpressing, laserskjæring, MIM og 3D-printing i metall. De beskriver alternative måter å lage den samme delen på, og valget mellom dem er som regel det første som må avklares.

I konstruksjonen møter du geometriordene: slippvinkel, godstykkelse, radier, delelinje, utstøtermerker og innstøpte gjenger. Disse avgjør om delen lar seg støpe i det hele tatt, og de er billigst å rette mens tegningen fortsatt bare er en tegning.

I verktøyet og produksjonen møter du ordene som forklarer avvik: kaldflyt, varmsprekk, trykktetthet, skuddvekt, innløp og mater. Ser du et av dem i en avviksrapport eller i en tilbakemelding fra oss, står forklaringen her.

I leveransen møter du dokumentasjonsordene: materialsertifikat EN 10204, FAI, målemaskin, sporbarhet, EØS-opprinnelse og CBAM. Det er disse en innkjøper krysser av for i et leverandørskjema.

Der bransjen bruker to ord om det samme — sinkstøping og sinkpresstøping, kokille og permanent form — står begge oppført, fordi begge brukes i forespørsler. Hver oppføring har også en liste med synonymer og nærliggende termer. Det er ikke pynt: en forespørsel som bruker et annet ord enn vi gjør, skal likevel ende på riktig definisjon, og en søkemotor som leser siden skal forstå at ordene betyr det samme.

Mangler et begrep du leter etter, si fra: ordlisten utvides med det vi faktisk blir spurt om.

Hele ordlisten

Presstøping: Støpemetode der smeltet metall presses inn i et stålverktøy under høyt trykk og størkner på sekunder.
Kokillestøping: Støpemetode der smeltet metall renner inn i en permanent metallform ved tyngdekraft, uten trykk.
Sandstøping: Støping i en engangsform av bundet sand, som brytes opp etter hvert skudd.
Sprøytestøping: Sprøyting av smeltet plast inn i et verktøy — den vanligste konkurrenten til støping i metall for volumdeler.
MIM — metallpulversprøytestøping: Metallpulver blandet med bindemiddel sprøytestøpes, avbindes og sintres til en tett metalldel.
3D-printing i metall: Additiv produksjon der delen bygges lagvis fra metallpulver, uten verktøy.
Laserskjæring: Utskjæring av flate deler fra plate med laser — første steg i den vanligste konkurrenten til en støpt brakett.
Kantpressing: Bøying av plate langs rette linjer i en kantpresse, for å gi en flat utskåret del tredimensjonal form.
Stansing: Utstansing og forming av plate i et dedikert pressverktøy, i svært høyt volum og med svært lav pris per del.
Støpeverktøy: Den produktspesifikke stålformen delen støpes i — den enkeltinvesteringen som avgjør om støping lønner seg.
Låsekraft: Kraften støpemaskinen holder verktøyet lukket med, målt i tonn — den setter den harde grensen for hvor stor delen kan være.
Skuddvekt: Total metallvekt som skytes inn per skudd, inkludert deler, innløp og overløp.
Varmkammer og kaldkammer: To maskintyper for presstøping: varmkammer har pumpen nede i smelten og brukes til sink, kaldkammer doserer smelten for hvert skudd og brukes til aluminium.
Skyvekjerne: Bevegelig del av verktøyet som trekkes ut sidelengs, slik at delen kan ha geometri som ikke ligger i uttrekksretningen.
Utstøterpinne: Pinne som skyver den størknede delen ut av verktøyet når formen åpner.
Innløp: Kanalsystemet som fører smelten fra maskinen inn i formhulrommet, og punktet der den treffer delen.
Overløp: Ekstra hulrom utenfor delen som tar imot den første, kaldeste smelten og luften som presses foran fyllefronten.
Mater (matehode): Ekstra metallreservoar som holder seg flytende lenger enn delen og etterfyller godset mens det krymper under størkning.
Verktøylevetid: Hvor mange skudd et støpeverktøy klarer før det må bygges om eller erstattes.
Syklustid: Tiden fra ett skudd til det neste — én av de to hoveddriverne i prisen på en støpt del.
Formslitasje: Gradvis nedbrytning av stålverktøyet fra termisk sjokk og erosjon, som over tid endrer målene på delen.
Slippvinkel: Den svake skråningen på alle flater parallelt med uttrekksretningen, slik at delen slipper ut av formen.
Delelinje: Linjen der de to formhalvdelene møtes, og som alltid avtegner seg på den ferdige delen.
Utstøtermerker: De runde avtrykkene utstøterpinnene etterlater på delen når den skyves ut av formen.
Godstykkelse: Tykkelsen på metallet i delens vegger — den enkeltparameteren som påvirker kvalitet og pris mest.
Radius: Avrundingen i innvendige hjørner, som både sprer spenning i delen og hindrer sprekker i verktøyet.
Underskjæring: Geometri som hindrer delen i å slippe rett ut av formen, og som derfor krever en bevegelig kjerne.
Ribbe: Tynn forsterkning som gir stivhet uten å bygge tykkelse — den viktigste teknikken for å gjøre en støpt del lett og sterk samtidig.
Skruetårn: Lokal forhøyning i godset som tar imot en skrue eller en gjenge.
Maskineringsmonn: Ekstra materiale som støpes på flater og i hull som senere skal maskineres.
Krymping: Metallets sammentrekning fra støpetemperatur til romtemperatur, som verktøyet må være bygget for å kompensere.
DFM — konstruksjon for produserbarhet: Gjennomgang av en konstruksjon med sikte på å gjøre den enklere, raskere og billigere å produsere uten å svekke funksjonen.
Porøsitet: Hulrom i godset fra gass som er stengt inne under fylling — svekker delen og kan gi lekkasjeveier.
Sugehull: Hulrom som oppstår der godset er tykkest, fordi metallet krymper når det størkner og ikke får etterfylling.
Kaldflyt: Svak sone der to smeltestrømmer møtes uten å smelte helt sammen, fordi fronten var for kald.
Grader: Tynn metallhinne som presses ut i delelinjen når verktøyet ikke lukker helt tett.
Blærer: Oppbulninger i overflaten fra innestengt gass som utvider seg når delen varmes opp.
Varmsprekk: Sprekk som oppstår mens delen fortsatt størkner, fordi krympingen hindres av verktøyet.
Rensk: Fjerning av innløp, overløp og grader fra den ferdigstøpte delen.
Aluminium: Lettmetall med tetthet 2,7 g/cm³ — omtrent en tredel av stål — som smelter ved 660 °C og kan anodiseres og varmebehandles.
Sekundæraluminium: Aluminium framstilt ved omsmelting av skrap, legert opp til standardiserte støpelegeringer.
Ingot (barre): Støpt blokk av metall med kjent legeringssammensetning, som er formen råvaren leveres i til et støperi.
Legering: Metall med tilsatte legeringselementer i et definert spenn, som gir delen dens mekaniske og støpetekniske egenskaper.
AlSi — aluminium-silisium: Familien av aluminiumslegeringer med silisium som hovedtilsetning — de vanligste støpelegeringene som finnes.
Zamak — sinklegeringer: Familien av sinklegeringer som brukes til presstøping, med aluminium, magnesium og eventuelt kobber som tilsetninger.
Varmebehandling: Kontrollert oppvarming og avkjøling som øker styrken i en herdbar aluminiumslegering gjennom hele godset.
T5 — tilstand: Tilstand der delen kunstig eldes rett fra støpetemperatur, uten separat løsningsgløding.
T6 — tilstand: Tilstand med full løsningsgløding, bråkjøling og kunstig eldning — den behandlingen som gir høyest styrke i en støpt aluminiumsdel.
Sandblåsing: Behandling der et blåsemiddel slynges mot overflaten for å gi en jevn matt finish og fjerne rester fra støpingen.
Anodisering: Elektrokjemisk prosess som bygger opp et hardt oksidsjikt på aluminiumsoverflaten, som kan innfarges.
Pulverlakkering: Elektrostatisk påføring av tørt pulver som smeltes til en sammenhengende film i ovn.
Gjengeskjæring: Skjæring eller forming av gjenger i et støpt hull etter støping, med CNC eller gjengetapp.
Innstøpte gjenger: Gjenger som formes direkte i støpeverktøyet, uten etterfølgende maskinering.
Gjengeinnsats: Stålelement som settes inn i delen for å gi en gjenge som tåler mange demonteringer og høyere moment.
Toleranseklasse: Standardisert klasse som angir hvor stort maktavvik som tillates, gradert etter målets størrelse.
NS-EN ISO 8062: Standarden som definerer dimensjonstoleranser og maskineringsmonn for støpte deler.
ISO 2768: Standarden for generelle toleranser på maskinerte mål som ikke har egen toleranseangivelse på tegningen.
Ra-verdi: Mål på overflateruhet, angitt som gjennomsnittlig avvik fra middellinjen i mikrometer.
FAI — førstegangsgodkjenning: Full oppmåling og dokumentasjon av de første delene fra et nytt verktøy, mot alle mål på tegningen.
Målemaskin (CMM): Maskin som måler geometri i tre akser og dokumenterer avvik fra tegningen numerisk.
Materialsertifikat EN 10204: Standardisert dokument som bekrefter at det leverte materialet oppfyller den bestilte spesifikasjonen.
Sporbarhet: Evnen til å følge en ferdig del tilbake til smelte, batch, verktøy og produksjonsdato.
Trykktetthet: Krav om at delen ikke lekker under et angitt trykk — avgjøres av porefrihet, ikke av overflaten.
Leieproduksjon: Produksjonsmodell der leverandøren produserer kundens produkter etter kundens tegning, uten å eie produktet selv.
Verktøyeierskap: Spørsmålet om hvem som eier støpeverktøyet — hos oss er svaret kunden.
Ledetid: Tiden fra bestilling til levering — som i støping må deles i to helt ulike tall.
CBAM — karbontoll: EUs mekanisme som pålegger importører å kjøpe sertifikater for utslippene i importerte varer — innføres i Norge fra 1. januar 2027.
EØS-opprinnelse: At varen er produsert innenfor EØS-området — med konsekvenser for toll, karbontoll og krav til leverandørkjeden.
LME — metallbørsen: Den internasjonale børsen som setter referanseprisen på aluminium og sink, og dermed en vesentlig del av prisen på en støpt del.

Usikker på hva som gjelder for din del?

Send tegningen. Vi går gjennom godstykkelse, slipp, radier og delelinje — og forklarer valgene på vanlig norsk.

Send tegning Til fagbasen