Hva koster et støpeverktøy? Verktøy, prøvedeler og delpris

Det første en innkjøper spør om, er hva verktøyet koster. Det andre er hvorfor ingen svarer.

Grunnen til det siste er enkel og litt kjedelig: et tall uten geometri blir feil. To deler som veier like mye og ser omtrent like ut, kan gi svært ulik verktøypris fordi den ene har et hull på siden. Derfor finner du ingen prisliste her. Du får kostnadsstrukturen, regnestykket som avgjør om verktøyet lønner seg, og en liste over hva vi trenger for å gi deg et konkret tilbud.

Tre regninger som ofte blandes sammen

Et tilbud på støpte deler består av tre ulike kostnader, og de bør vurderes hver for seg:

1. Verktøyet. En engangsinvestering. Hos oss betaler kunden for verktøyet og eier det. Vi anskaffer det gjennom våre foretrukne verktøyleverandører, konstruert for maskinene våre, og vedlikeholder det gjennom serien. Mer om dette under verktøy.
2. Prøvedelene. Før serien starter, støpes og måles de første delene, og verktøyet justeres om det trengs. Spør hva som er inkludert, og hva som faktureres i tillegg.
3. Den løpende delprisen. Den regnes ut fra metallvekten, inkludert innløp og overløp, og syklustiden i maskinen, med tillegg for etteroperasjoner som rensk, maskinering og overflatebehandling. Antallet per bestilling påvirker også prisen, fordi hver omstilling av maskinen er en fast kostnad.

Sammenligner du tilbud, bør du sammenligne hver av de tre for seg.

Hva som driver verktøykostnaden

Delens størrelse og projiserte areal. Projisert areal er arealet delen dekker sett i verktøyets lukkeretning, inkludert innløp og overløp. Det avgjør hvor stor maskin og hvor mye låsekraft som trengs, og dermed hvor stort verktøyet må være.

Antall kaviteter. Et verktøy med flere kaviteter støper flere deler per skudd. Det senker prisen per del, men øker verktøyprisen, dog ikke lineært, fordi ramme, kjøling og utstøtersystem deles. Antallet kaviteter bør regnes ut fra årsvolumet, ikke velges av vane.

Skyvekjerner. Det som oftest overrasker. En skyvekjerne er en bevegelig del av verktøyet som trekkes ut sidelengs før delen støtes ut. Den trengs når geometrien har noe som ikke slipper rett ut, som et hull på siden, et spor eller en krok. Hver skyvekjerne betyr mer mekanikk, mer bearbeiding og mer som kan slites, og den forlenger syklusen. Kan geometrien endres så skyvekjernen forsvinner, er det ofte den største enkeltbesparelsen i prosjektet. Det er en av de første tingene vi ser etter i designgjennomgangen.

Ståltype og overflate. Verktøyet lages i varmarbeidsstål, og stålkvaliteten påvirker både pris og levetid. Skal delen ha polert eller teksturert overflate rett fra verktøyet, kommer bearbeidingen av verktøyflaten i tillegg.

Kjøling. Kjølekanalene styrer hvor raskt og jevnt delen størkner. God kjøling gir kortere syklus og stabile mål gjennom serien, og det lønner seg sjelden å spare her.

Ledetid. Skal verktøyet lages raskere enn normalt, koster det. Da må noen andres jobb flyttes.

Regnestykket som avgjør om verktøyet lønner seg

Kall verktøykostnaden T, dagens kostnad per del med metoden du bruker nå C₁, og prisen per støpt del C₂. Antallet deler før verktøyet er betalt ned, er da:

N = T ÷ (C₁ − C₂)

Tre ting er verdt å merke seg. Regnestykket er svært følsomt for besparelsen per del: halveres den, dobles N. Det skal regnes på hele produktets levetid, ikke bare første ordre. Og verktøyet varer ikke evig. Skal du lage flere deler enn verktøyet tåler, må du kjøpe et nytt. Her spiller metallet inn: den tyske sinkpresstøperen Adolf Föhl oppgir 750 000 til 2 000 000 skudd for sinkverktøy, åtte til ti ganger levetiden til et tilsvarende aluminiumsverktøy. Et regneeksempel med tenkte tall finner du i støpt eller maskinert fra helmateriale.

Hvorfor tilbudene spriker

Spør fem leverandører, og du får fem tall. Det skyldes sjelden overpris. Oftere har de svart på fem ulike spørsmål:

• Hvor mange kaviteter er forutsatt?
• Hvilken levetid er verktøyet konstruert for? Et verktøy bygget for 50 000 skudd og ett bygget for 500 000 er ikke det samme produktet.
• Er prøvestøping og justering med?
• Er vedlikeholdet med i delprisen, eller faktureres det for seg?
• Hvem eier verktøyet og verktøytegningene?

Be om at verktøytilbudet svarer på alt dette, og oppgir antall skyvekjerner og ledetiden fra bestilling til første godkjente prøvedel. Uten svarene sammenligner du tall, ikke tilbud.

Hvem eier verktøyet

Hos oss betaler kunden for verktøyet og eier det. Det betyr at verktøyet er din eiendel, ikke vår, og at delprisen ikke skjuler en verktøyavskrivning du ikke ser. Innlåsingen er praktisk, ikke juridisk. Be om å få eierskapet skrevet ned, uansett hvem du kjøper av.

Dette trenger vi for å gi tilbud

• Tegning og 3D-modell, helst STEP i tillegg til PDF.
• Antall per bestilling og anslått årsvolum, og hvor lenge produktet skal leve.
• Materialet, hvis det er bestemt. Er du usikker, si det.
• Kritiske mål og funksjonskrav: hva delen skal tåle, og hvilke flater som skal maskineres.
• Overflatekrav, som lakk, anodisering eller synlige flater.
• Om det finnes et verktøy fra før. Om et eksisterende verktøy kan brukes hos oss, må vurderes konkret.

Da får du et verktøytilbud og en delpris etter en teknisk vurdering. Er antallet for lite til at verktøyet lønner seg, sier vi det. Presstøping lønner seg typisk fra noen tusen deler i året eller per ordre, kokillestøping typisk fra en femte- til tiendedel av det. Ligger du under, er maskinering, platebearbeiding eller 3D-print ofte riktigere, og da anbefaler vi det. Send forespørsel.