CBAM 2027 for norske innkjøpere av støpte deler

Regelverksstatus per september 2026. Regelverket er i endring, så sjekk alltid gjeldende regler hos myndighetene før du tar beslutninger. Lenker til primærkildene står nederst.

Kjøper du støpte metallkomponenter fra en leverandør utenfor EØS, er det verdt å vite hva som skjer fra 1. januar 2027.

Denne artikkelen forsøker å være presis framfor dramatisk, av en enkel grunn: du forholder deg sannsynligvis selv til regelverket og oppdager straks hvis noen overdriver.

Hva CBAM er

CBAM står for Carbon Border Adjustment Mechanism, EUs mekanisme for å utjevne karbonkostnaden mellom varer produsert innenfor og utenfor EU.

Prinsippet er enkelt. Produsenter i EU betaler for utslippene sine gjennom kvotesystemet. En importør som kjøper den samme varen fra et land uten karbonprising, slipper den kostnaden. CBAM tetter hullet ved å kreve at importøren kjøper sertifikater som tilsvarer de innebygde utslippene i varen.

Status i EU

Den definitive fasen gjelder fra 1. januar 2026. Fram til da var ordningen en ren rapporteringsordning. For import fra 2026 påløper det en finansiell forpliktelse: importører over terskelen må kjøpe og innlevere CBAM-sertifikater.

Ordningen omfatter seks varegrupper: sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen. Aluminium er med.

Det finnes en terskel på 50 tonn per år. Ifølge Kommisjonen faller om lag 90 prosent av importørene ut av ordningen under terskelen, mens nesten alle utslippene fortsatt fanges opp, fordi de store importørene ligger langt over.

Sertifikatprisen beregnes i 2026 som et kvartalsgjennomsnitt. Ifølge Kommisjonen ble første kvartal fastsatt til 75,36 euro per tonn CO₂-ekvivalent og andre kvartal til 75,28 euro. Prisen for tredje kvartal ventes i oktober 2026.

Status i Norge

Norge planlegger å innføre CBAM fra 1. januar 2027. Stortinget vedtok CBAM-loven 8. juni 2026. Per september 2026 gjenstår det at forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Miljødirektoratet er koordinerende myndighet, Tolletaten har ansvaret for registrering og kontroll ved import, og Skatteetaten behandler autorisasjon av CBAM-deklaranter.

Rammene følger EU: de samme varegruppene og den samme terskelen på 50 tonn.

Ifølge Tolletaten må alle virksomheter som skal importere CBAM-varer til Norge, registrere seg, uavhengig av mengde. Registreringen er planlagt å åpne høsten 2026. Importører som samlet importerer mer enn 50 tonn CBAM-varer i et kalenderår, må i tillegg ha autorisasjon som CBAM-deklarant. Over terskelen følger også plikten til å dokumentere innebygde utslipp eller bruke standardverdier, kjøpe og innlevere sertifikater og rapportere.

Ordningen gjelder varer fra land utenfor EØS. Varer med opprinnelse innenfor EØS er ikke omfattet, og EUs regelverk unntar også Sveits.

Presisering: støpte komponenter er ikke i dagens vareomfang

Dette er det viktigste punktet i artikkelen, og det er her du bør være skeptisk til leverandører som selger CBAM-frykt.

Ferdige støpte aluminiumskomponenter er ikke omfattet av CBAM slik regelverket står per september 2026. For aluminium gjelder vareomfanget utvalgte varer i tolltariffens kapittel 76, blant annet råaluminium og halvfabrikata.

Ser du en påstand om at «støpte deler er CBAM-belagt i dag», stemmer den ikke.

Det som er foreslått, men ikke vedtatt

Kommisjonen la 17. desember 2025 fram et forslag om å utvide ordningen til rundt 180 nedstrømsprodukter med høyt innhold av stål og aluminium, i snitt rundt 79 prosent. Ifølge regjeringens EØS-notat gjelder det blant annet utvalgte byggevarer, visse maskin- og motorkomponenter og ferdigvarer der metallinnholdet dominerer. Foreslått anvendelse er fra 1. januar 2028.

Merk to ting. Forslaget skal gjennom ordinær lovgivningsprosedyre i Parlamentet og Rådet. Og produktlisten er fortsatt gjenstand for forhandlinger, så det er ikke avgjort hvilke produkter som ender på den.

Skriv derfor «foreslått», ikke «kommer». Det gjelder oss også.

Hvorfor dette likevel betyr noe for deg

Fordi den største jobben ikke er sertifikatprisen.

En innkjøper som skal håndtere CBAM, må registrere seg, eventuelt søke autorisasjon, sette opp en rutine for å samle inn utslippsdata fra leverandørene, vurdere om dataene holder eller om standardverdier må brukes, kjøpe og innlevere sertifikater til rett tid, og dokumentere alt i tilfelle kontroll.

Det krever tid, og noen må eie oppgaven. Legg til at produktlisten er i bevegelse, og at en utvidelse fra 2028 kan trekke inn varer du i dag regner som utenfor. Da blir spørsmålet ikke bare hva et sertifikat koster, men hvor mye administrasjon du vil ha i forsyningskjeden.

Hva som skiller import fra en leverandør i Norge

For varer som er omfattet av CBAM, eller som kan bli det ved en utvidelse, ser forskjellen mellom en leverandør utenfor EØS og en leverandør i Norge slik ut:

	Import fra land utenfor EØS	Leverandør i Norge
Registrering som importør av CBAM-varer	Ja	Nei
Autorisasjon som CBAM-deklarant	Ja, over 50 tonn per år	Nei
Utslippsdata fra leverandøren	Ja, over terskelen	Nei
Kjøp og innlevering av sertifikater	Ja, over terskelen	Nei
Berøres av en eventuell utvidelse	Mulig	Nei
Tollbehandling ved import	Ja	Nei

Tabellen sier noe om administrasjonen rundt kjøpet, ikke om prisen per del.

Hva du bør gjøre nå

1. Kartlegg om du er over terskelen. 50 tonn omfattede varer per år, samlet. Er du under, gjelder ikke den finansielle forpliktelsen, men det er verdt å vite hvor nær du ligger.

2. Spør leverandørene om de kan levere utslippsdata. Ikke om de vil, men om de faktisk kan. Kan de ikke, må du bruke standardverdier, som gjennomgående er ugunstige.

3. Sjekk hvilke komponenter som kan berøres av en utvidelse. Varer med høyt metallinnhold er kandidater til nedstrømslisten.

4. Vurder leverandørbildet i god tid. Et eventuelt leverandørbytte krever verktøy, prøvestøping og godkjenning, og det tar tid uansett hvem du bytter til. Slik sammenligner du tilbudene: støpte komponenter i Norge.

Tre begreper å ha klart

CBAM er selve ordningen: en avgift på karboninnholdet i importerte varer, innført for å hindre at europeisk industri blir utkonkurrert av produksjon med høyere utslipp utenfor EU.

EØS-opprinnelse er det som gjør ordningen uaktuell for en komponent. Er delen produsert innenfor EØS, utløser den etter dagens regelverk ingen CBAM-forpliktelse.

LME, metallbørsen i London, er der aluminiumsprisen settes. Den forklarer hvorfor et tilbud på støpegods kan ha kortere gyldighet enn du forventer: delprisen bygger på metallvekt, og metallet prises mot børs.

Det vi ikke påstår

Vi påstår ikke at CBAM gjør norsk produksjon billigere per del. Det gjør den ikke nødvendigvis, og et utenlandsk støperi med lavere timepris vil fortsatt være billigere på mange deler i store antall.

Vi påstår heller ikke at støpte komponenter er avgiftsbelagt i dag. Det er de ikke.

Det vi kan si, er at en komponent støpt i Råde er en EØS-vare. Etter regelverket per september 2026, og etter forslaget til utvidelse, utløser den ingen CBAM-forpliktelse for deg som kjøper. Det handler om forutsigbarhet i innkjøpet, ikke om miljø eller pris.

---

Kilder og gjeldende regler: Miljødirektoratet om CBAM, Tolletaten om CBAM, Europakommisjonen om CBAM og EØS-notatet om forslaget til utvidelse. Sertifikatpriser etter Kommisjonens publiseringer 7. april og 6. juli 2026. Artikkelen er ikke juridisk rådgivning.