CBAM 2027 for norske innkjøpere av støpte deler

Regelverksstatus per 22. august 2026. Denne artikkelen oppdateres kvartalsvis.

Kjøper du støpte metallkomponenter fra en leverandør utenfor EØS, har du litt over fire måneder på deg til å forstå hva som skjer 1. januar 2027.

Denne artikkelen forsøker å være presis framfor dramatisk, av en enkel grunn: du forholder deg sannsynligvis selv til regelverket og oppdager umiddelbart hvis noen overdriver.

Hva CBAM er

CBAM står for Carbon Border Adjustment Mechanism — EUs mekanisme for å utjevne karbonkostnaden mellom varer produsert innenfor og utenfor unionen.

Prinsippet: produsenter i EU betaler for utslippene sine gjennom kvotesystemet. En importør som kjøper den samme varen fra et land uten karbonprising slipper den kostnaden. CBAM tetter det hullet ved å kreve at importøren kjøper sertifikater tilsvarende de innebygde utslippene i varen.

Status i EU

Den definitive fasen trådte i kraft 1. januar 2026. Fram til da var ordningen en ren rapporteringsordning. Nå løper de finansielle forpliktelsene: importører må kjøpe og innlevere CBAM-sertifikater.

Ordningen omfatter seks varegrupper: sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen. Aluminium er inne.

Det finnes en terskel — 50 tonn per år. Under den faller om lag 90 prosent av importørene ut av ordningen, samtidig som nær sagt alle utslippene fortsatt fanges opp, fordi de store importørene ligger langt over.

Sertifikatprisen beregnes som et kvartalsgjennomsnitt i 2026. Første kvartal ble fastsatt til 75,36 euro per tonn CO₂-ekvivalent, andre kvartal til 75,28 euro. Prisen for tredje kvartal publiseres i oktober 2026. Fra 2027 går man over til ukesgjennomsnitt.

Status i Norge

Norge innfører CBAM fra 1. januar 2027. Lovforslaget er oversendt Stortinget. Miljødirektoratet er fagmyndighet, og Tolletaten håndterer importsiden.

Rammene er de samme som i EU: samme seks varegrupper, samme 50-tonns terskel.

Norske importører over terskelen må registrere seg i både et nasjonalt register og EU-registeret, dokumentere faktiske innebygde utslipp eller bruke standardverdier, kjøpe og innlevere sertifikater, og rapportere.

Varer med opprinnelse i EØS, EU og Sveits er unntatt.

Presisering: støpte komponenter er ikke i dagens vareomfang

Dette punktet er det viktigste i hele artikkelen, og det er der du bør være skeptisk til leverandører som selger CBAM-frykt.

Ferdige støpte aluminiumskomponenter er ikke omfattet av CBAM slik regelverket står i dag. Vareomfanget treffer aluminium i tidligere ledd i verdikjeden — råmetall og halvfabrikata under tolltariffens kapittel 76.

Ser du en påstand om at «støpte deler er CBAM-belagt i dag», er den ikke riktig.

Det som er foreslått, men ikke vedtatt

Kommisjonen har foreslått å utvide vareomfanget til rundt 180 nedstrømsprodukter med høyt stål- og aluminiuminnhold. Gjennomsnittlig metallandel i produktene på listen ligger rundt 79 prosent. Eksempler i forslaget er hvitevarer, kjøl og frys og deler til disse, kontormøbler i metall og prefabrikkerte bygg.

Foreslått anvendelse er fra 2028.

Merk to ting. Dette er et forslag i ordinær lovgivningsprosedyre og skal gjennom både Parlamentet og Rådet. Og selve produktlisten er fortsatt gjenstand for forhandling og lobbyvirksomhet — det er ikke avgjort hvilke produkter som ender opp på den.

Skriv derfor «foreslått», ikke «kommer». Det gjelder oss også.

Hvorfor dette likevel betyr noe for deg nå

Fordi den viktigste kostnaden ikke er sertifikatprisen.

En innkjøper som skal håndtere CBAM må gjøre følgende: registrere virksomheten i to registre, sette opp en rutine for å samle inn utslippsdata fra leverandører, vurdere om leverandørens data holder eller om standardverdier må brukes, kjøpe sertifikater, innlevere dem til rett tid, og dokumentere alt i tilfelle kontroll.

Det er et apparat. Det krever tid fra noen, og noen må eie det.

Legg til at produktlisten er i bevegelse, og at en utvidelse i 2028 kan trekke inn produkter du i dag anser som utenfor. Da er ikke spørsmålet «hva koster et sertifikat» — det er «hvor mye administrativ risiko er jeg villig til å bygge inn i forsyningskjeden min».

Regnestykket for en norsk kjøper

Sammenlign to leverandører av samme komponent, én i Asia og én i Norge:

	Import fra tredjeland	EØS-leverandør
Registrering i to registre	Ja, over terskel	Nei
Innhenting av utslippsdata fra leverandør	Ja	Nei
Kjøp og innlevering av sertifikater	Ja, over terskel	Nei
Rapporteringsplikt	Ja	Nei
Eksponering ved utvidet vareomfang	Ja	Nei
Tollbehandling ved import	Ja	Nei

Kolonnen til høyre er tom. Det er hele poenget.

Hva du bør gjøre nå

1. Kartlegg om du er over terskelen. 50 tonn per år av omfattede varer, samlet. Er du under, er den finansielle forpliktelsen ikke aktuell — men det er verdt å vite hvor nær du ligger.

2. Spør leverandørene dine om de kan levere utslippsdata. Ikke om de vil, men om de faktisk kan. Mange kan ikke, og da må du bruke standardverdier, som gjennomgående er ugunstige.

3. Sjekk hvilke av komponentene dine som er i faresonen ved en utvidelse. Har du en komponentgruppe med høy metallandel, er den kandidat til nedstrømslisten.

4. Ta leverandørbeslutningen for 2027-seriene nå. Skal du bytte til en EØS-leverandør, trengs verktøy, prøvekjøring og godkjenning. Det tar tid, og tiden begynner nå.

Tre begreper å ha klart før du regner

CBAM — karbontoll er navnet på selve ordningen: en avgift på karboninnholdet i importerte varer, innført for å hindre at europeisk industri utkonkurreres av produksjon med høyere utslipp utenfor EU.

EØS-opprinnelse er det som gjør ordningen irrelevant for en komponent. Er delen produsert innenfor EØS, utløser den ingen CBAM-forpliktelse i det hele tatt. Det er ikke en rabatt — det er fravær av et regelverk.

LME — metallbørsen er der aluminiumsprisen settes, og den forklarer hvorfor et tilbud på støpegods har kortere gyldighet enn du kanskje forventer: prisen på delen bygges på metallvekt, og metallvekten prises mot børs.

Det vi ikke skal påstå

Vi skal ikke si at CBAM gjør norsk produksjon billigere per del. Det gjør den ikke nødvendigvis, og et utenlandsk støperi med lavere timepris vil fortsatt være billigere på mange volumdeler.

Vi skal heller ikke si at støpte komponenter er avgiftsbelagt i dag. Det er de ikke.

Det vi kan si er dette: en komponent støpt i Råde er en EØS-vare. Den utløser ingen CBAM-forpliktelse, ingen registrering, ingen sertifikatkjøp og ingen utslippsrapportering for deg som kjøper. Uansett hva som skjer med vareomfanget i 2028.

Det er et forutsigbarhetsargument, ikke et miljøargument — og for en innkjøper er det som regel det sterkere av de to.

---

Kilder: Europakommisjonen (CBAM definitive regime), Miljødirektoratet, Tolletaten, Norsk Industri. Sertifikatpriser per Kommisjonens publisering 7. april og 6. juli 2026.